Sommertanker - Summer thoughts

Det er en god stund siden sist det kom en "ordentlig" bloggpost. Mine daglige bilder har vel gjort det klart at jeg faktisk er i live, men det er lenge siden jeg har blogget om håndarbeid, interiør og oppussing. Kanskje har pausen vært nødvendig. Jeg er hele tiden i tvil om hvor mye jeg skal dele med hele verden. Håndarbeidet jeg lager er helt greit, det samme er oppussingsprosessen vi har vært gjennom. Men så blir jeg i tvil. Shopping har aldri vært min store hobby, og selv om jeg i den siste tiden har kjøpt ganske mye til huset, vegrer jeg meg for å skrive om det. Å shoppe tilsynelatende unødvendigheter er ikke alle forunt, og selv om jeg forstår og aksepterer at andre skriver om det, ja jeg blir tilogmed krafitg inspirert av det andre kjøper til tider, er det noe jeg synes det er vanskelig å skrive om. Å laste ned og publisere andres bilder er heller ikke noe som tiltaler meg.

It's quite a while since I wrote a 'real' blog post. My daily photos has made it clear that I'm still breathing, but it's a long time sice I wrote about crafting, interior and makeovers. maybe the break has been nescessary. I'm always in doubt about what to write about, how much I should share. Crafting is ok, the same is the makeover process we've been going throug. But then I hesitate. Shopping has never been a major hobby of mine, and even though I've bought quite a lot for the house lately, I find it hard to write about. Shopping stuff that seems unnescessary isn't something everyone can do, and even though I accept and understand that others write about it, and I DO get inspired by it quite a lot, it is very difficult to do the same. To download and publish photos from others isn't something that speaks to me either.

Jeg blogger ikke for å få flest mulig lesere. Jeg blogger fordi jeg har lyst til å skrive og fotografere og dele det med andre. Bloggen min skal være mitt kreative utløp for min estestiske sans, men også for at jeg skal utvikle meg videre. Der er serien '44 & iCounting' en viktig del av prosessen. Bloggverden flommer over av perfekt eksponerte bilder av perfekte mennesker i perfekte hjem. Jeg har også lyst til å ta slike bilder, og gjør det til tider, men jeg vet av erfaring at jakten på perfeksjonisme hemmer den kreative sansen (jeg er tross alt klassisk musiker). Så da jeg fylte 44 her forleden, bestemte jeg meg for å sette meg selv på prøve. Å publisere ett bilde hver eneste dag det neste året. Mobilkameraet på iPhonen ble valgt som redskap. Først og fremst fordi jeg alltid har den med meg, men også fordi jeg er prisgitt kameraets begrensninger. Derfor blir bildene blir ofte dårlige rent teknisk. En annen utfordring er det å faktisk gjøre den samme tingen HVER dag i et helt år. Hvis du tenker etter;  hva kan du si at du har valgt å gjøre 365 (i mitt tilfelle 366 pga skuddår) dager i strekk?

I'm not blogging to get the highest reader numbers. I blog because I want to write and photograph and share it with others. My blog will be my creative outlet for my aesthetic mind, but it will also be an opportunity for me  to develop further. The series '44 & iCounting' is an important part of that process. The blog world is flooded by perfect shots of perfect people in perfect homes. I want to take that kind of pictures, and I do from time to time, but I know by experience that the hunt for perfectionism inhibits the creativeness (I am a classical musician, you know). So when I turned 44 earlier this year, I deciede to test myself. Publish a photo each and every day the next year. My cellphone camera (iPhone) was chosen to be the camera. First and foremost because I always bring it with me, but also because I have to cope with the camera's limitations. That's why the photos are not good technically. Another challenge is actually to do the same thing EVERY day for a whole year. If you think about it, what can you say that you've chosen to do 365 (in my case 366 because if the leap year) days in a row?

Ettersom dagene går og jeg publiserer flere bilder, merker jeg at det å SE motiver blir enklere. Alt man øver seg på blir lettere for hver dag som går (og det bør jo jeg vite nå, som har vært profesjonell musiker de siste 25 årene :-D). Dette smitter forhåpentligvis også over når jeg igjen skal ta 'perfekte' bilder igjen om litt, for det skal jeg! Foreløpig har ikke responsen på bildene fra bloggverden vært stor, men det er heller ikke meningen. Jeg er superfornøyd med at ingen av mine trofaste følgere har forlatt meg, og responsen fra andre medier hvor bildene ligger, har vært storartet.

While the days go by and I publish more and more photos, I notice that SEEING motifs is easier. Everything you practice becomes easier for every take (which i should know by now, being a professional musician for almost 25 years :-D). And I hope that this smears when I'm going to shoot 'perfect' shots again, because I WILL be doing that! At the moment the response hasn't been great from the blogging world, but that's not the meaning either. I'm super happy with the fact that none of my faithful followers have left me, and the response from other social medias where the images have been published, has been great.

Det ble mange alvorlige tanker en tidlig søndag kveld. Da kan det kanskje passe med et par bilder fra verandaliv, hvor mitt siste strikkeprosjekt har mesteparten av fokuset. Et deilig sjal fra Garnstudio. Oppskrifta er gratis og tilgjengelig på flere språk (Søk etter hefte 105, oppskrift 3).

This was quite a few serious thoughts a Sunday night. Then it might be suitable with a coupke of shots from living on a veranda, where my latest knitting project has most of my focus. A lovely shawl from Garnstudio. The pattern is free and available in several languages (Search for leaflet 105, pattern 3).

Inga Helene