Spor av vår - Traces of spring

Det er bare å innse at når man bor nord for polarsirkelen, lar våren vente på seg. Jeg har, i motsetning til flere av mine nordboende Facebook-venner, akseptert at reklamebrosjyrene som fyller postkassen, kun er beregnet på de som bor sør for Sinsen-krysset. Det er månedsvis til vi har bruk for hageutstyr, nye sykler og sommerklær. Dessuten er vi ikke lenger ut i året enn at skisesongens store høytid, påska, godt kunne vært nå. I fjor var for eksempel langfredag på samme dato som i dag.

You just have to realise that living above the Arctic Circle means you have to wait for spring. I have, in contradition to many of my north-living Facebook-friends, accepted the fact that the ads filling our mail box, is just for those living south of the Sinsen crossing (a large crossing in the Oslo area). It will be months until we need gardening equipment, new bikes or summer clothes. And actually we're not too far gone in the year that the skiing season's large holiday, the Easter, could have been now. Last year the Good Friday was on the same date as today. 

Men innimellom får vi slike deilige dager som idag. Når naturen viser seg fra sin beste side etter dagevis med store snømengder. Når du ser at snøen smelter på terassen mens du spiser årets første utelunsj. Når du kan sitte i timesvis med strikketøyet og kjenne at solen varmer mot ansiktet ditt. (Strikketøyet er forresten et verandapledd maken til det mørkeblå som henger over stolryggen.

But from time to time, we have lovely days like today. When nature shows off its best side after days of huge amounts of snow pouring down. When you see the snow melting on the verandawhen you have this year's first outdoor lunch. When you can spend several hours knitting feeling the sun warming you face. (The knitting is btw a veranda afghan similar to the one hanging on the chair).

I boden fant jeg også noen spor av vår. Perleblomstløkene viser tegn til liv.

In the shed I also found some traces of spring. The pearl flower bulbs show signs of life.

En overvintret fuchsia er foreløpig kun tørre kvister, men den har allerede vist glupske takter, ettersom den er vannet tre ganger i løpet av relativt kort tid. Nå håper jeg den er like livsvillig som min svigermors fuchsiaer pleide å være.

A hibernated fuchsia is still only dry branches, but it has already proven to be voracious, since I've watered it three times already. Now I hope that it shows the same will of life that the fuchsias of my Mother-in-law used to have.

Inga Helene