En gang i tida sydde jeg lappeteknikk. Mye lappeteknikk! Milimeterpresisjon og møtende hjørner var det viktigste. Så gikk jeg lei. Lei av jakten på perfeksjon, og lei av å være misfornøyd med den minste lille skjevhet.
Once upon a time I sew patchwork. A lot of patchwork! Milimetre precision and meeting corners was the most important. Then I got fed up. Fed up of the hunt for perfection and fed up of being dissatisfied with the tiniest crooked seam.
For tiden pågår en heftig ryddeprosess på arbeidsrommet mitt. Jeg er lei av å ha bunker med dårlig samvittighet liggende, så jeg kaster med hard hånd.
At the moment I am in the middle of a large cleanup process. I am tired of having piles of bad conscience lying around, so I am throwing a lot.
I løpet av dagen kom jeg over disse små "skissene". Påbegynt som et resteprosjekt for lenge siden, men de tente en gnist i meg.
Today I discovered these "sketches". Started as a scrap project a long time ago, but they ignited a flame in me.
Dette er så morsomt! Ingen krav til perfekthet. Bare lek med farger. Sygleden er på vei tilbake.
This is so fun! No demand for perfection. Just playing with colours. The joy of sewing is coming back.
Inga Helene
Making these scrappy blocks are so much fun. I always get side-tracked doing this in my studio.
SvarSlettI am so glad I found your blog again!