Hvor er du fra? - Where are you from?

Jeg har møtt noen mennesker i mitt arbeid som journalist. En av dem er 8 år gamle Blessing. Nå er hun og familien gått i skjul. Det kan du lese om her. Da jeg snakket med Blessing tidligere i år, stilte jeg henne et spørsmål. Svaret overrumplet meg, og det har jeg skrevet om i den nye bloggen min. Håper du finner tid og lyst til å lese. God helg!

I've met some people in my work as a journalist. One of them is 8 year old Blessing. Now, she and her family are hiding. You can read about that here (Norwegian only, sorry!) When I talked to Blessing earlier this year, I asked her a question. Her answer overwhelmed me, and I've written about that in my new blog (Norwegian only, sorry!) Hope you find time and interest to read. Have a nice weekend!

Inga Helene

Livstegn - Sign of Life

Jeg er her fortsatt. Det er riktignok ikke mye tid til håndarbeid eller interiør, men dagene er fylt med fine opplevelser og mange spennende prosjekter i tiden framover. 2014 har vært det store reiseåret, med turer til Berlin, Lisboa og Rio de Janeiro som de lengste turene. Man trenger i midlertid ikke å reise langt for å få store opplevelser. Dette bildet ble tatt ei sein natt på vei ut av Trollfjorden i Nordland i begynnelsen av juli. Vi snakker drøye 2 timer med bil fra der jeg bor!

I'm still here. There's not much time for crafting or interior, but the days are filled with nice experiences and a lot exciting projects during the next months. 2014 has been the year of travel, with trips to Berlin, Lisbon and Rio de Janeiro as the longest journeys. You don't have to travel far though, to experience great things. This photo was shot a late night on the way out of Trollfjorden in Nordland in the beginning of July. We're talking roughly two hours by car from where I live!
 
I år er det seks år siden jeg skrev min aller første konsertanmeldelse for lokalavisa. I løpet av den perioden er det blitt mange artikler. Det siste året har vært spesielt produktivt, ettersom jeg fikk ansvaret for Harstad Tidendes månedlige bidrag til Kortreist, som var et samarbeid mellom fire nordnorske lokalaviser. Dessverre er artiklene kun tilgjengelig i avisenes papirarkiver. Derfor har jeg laget meg en ny blogg - www.ord-om.com hvor flere av disse artiklene kommer til å bli lagt ut. Nye ting kommer også etter hvert.

It is six years since I wrote my first recention for the local newspaper. Since that, the list of articles have become very long. The last year have been especially productive, since I got to write a monthly column for Harstad Tidende in collaboration with three other newspapers in Northern Norway. Sadly the articles are only available in the paper's printed archives. That's why I've made a new blog - www.ord-om.com, where several of the articles will be published. New stories will also come. (Norwegian only at the moment, sorry!)

Det er ingen tvil om at jeg elsker å skrive. Derfor ønsker jeg å ha en blogg som kan være en slags CV for meg. Norsk dagspresse har ei dyster framtid, ser det ut til, og jeg håper at også andre aktører kan ha bruk for min skriveglede og evne til å ta noenlunde anstendige bilder. Musikeren i meg vil fortsatt ha hovedprioritet, men jeg har behov for å få brukt min kreativitet på en måte som gir konkrete, synlige resultater.  

I love to write, there's no doubt about that. That's why I would like to have a blog which also can serve as a dynamic CV. The Norwegian newspress is struggling at the moment, and I hope that other organisations can use my love of writing and the ability to take decent photos. The Musician in me will still have the main focus, but I need to let my creativity have a channel for visual results.

Hvordan framtida til denne bloggen ser ut, har jeg ikke bestemt meg for ennå. Jeg kommer ikke til å slette den, til det har jeg lagt altfor mange timer med arbeid ned i den. Mange har linket til den via Pinterest, så det tikker stadig inn besøkende, til tross for sjelden oppdatering. Det er jo ikke utenkelig at det dukker opp et eller annet bilde der i framtiden, ettersom håndarbeidsiveren kommer til å våkne fra dvalen. Det vet jeg fra tidligere

The future for this blog is not decided yet. I won't delete it, I've put too much work into it. Many have linked to it via Pinterest, so there are a  steady bunch of visitors. It's not unthinkable that I will add stuff to it. The craft hibernation will come to and end some time. I know that from earlier.

Jeg håper imidlertid at du blir med meg over i min nye skrivestue. Kanskje kan du finne meningsfylt lesestoff til kaffepausen din? Gi meg gjerne tilbakemelding når du har vært innom.

I hope that you will follow me to my new writing cottage. Maybe you'll find some meaningfull stuff to read during your coffee break? Please feel free to feedback after your visit.

Inga Helene

Det nærmer seg... - It's getting closer...

Jeg puster litt roligere for tiden. Etter Russland var det stor jubileumsforestilling med min andre arbeidsgiver. Hardt arbeid både for store og små, men du verden så gøy det var! Ønskekonsert og festkonsert fulgte uka etter. I tillegg har jeg levert åtte hele avissider de siste 14 dagene pluss noen andre små saker. Nå har jeg lagt bak meg ei arbeidshelg med undervisning og avisskriving og kan endelig tenke på andre viktige ting, som for eksempel Mannens adventskalender.

I'm breathing lighter at the moment. After Russia, there was a big celebrational show with my other employer. Hard work for both big and small people, but oh, such fun! A concert with audience's musical choices and a gala concert followed the week after. In addition to that, I've delivered 8 full newpaper pages plus some smaller articles the last two weeks. Now I've finished a work weekend filled with teaching and writing, and I can finally think about other important things, like the Man's advent calendar.
 

Jeg har hatt lyst til å lage kalender til han siden vi flyttet sammen for 17 år siden, og jeg har begynt på en brodert en for lenge siden. Imidlertid har jeg innsett at den aldri blir ferdig, så da jeg kom over denne oppskrifta fra Dale, fant jeg fram garn og pinner med en gang. Min versjon blir i kun to farger, og de små vottene skal få ligge på et stort fat. Jeg har faktisk greid å strikke ferdig alle vottene, og nå gjenstår bare trådfesting. Det må jeg da rekke å få gjort i løpet av de neste to ukene?

I've wanted to make him a calendar since we moved together 17 years ago, and I DO have started to embroider one. I've realized though, that it will never be finished, so when I discovered this pattern from Dale, I dug out yarn and needles right away. My version will bi two-coloured and the mittens will lie on a large dish. I've actually managed to knit all the mittens, and only the darning process remains. I must be able to do that during the next two weeks?

Med adventskalenderen i boks, kan jeg også tenke på et annet juleprosjekt. I fjor laget jeg tre juleputer, og nå har jeg lyst til å lage en fjerde. Ispirasjonsbilder er lastet ned fra nettet og skrevet ut, og sannelig fant jeg en juleserviett med strikkemønster på. Nå er spørsmålet om puta skal ha kun to farger, eller om jeg skal slenge på en dæsj rosa også?

Now the calendar is done, I can start thinking about another christmas project. last year I made three christmas cushions, and now I want to make a fourth. Inspirational pictures have been downloaded and printed, and I also found a Christmas wiper with a knitting pattern on. Now the question is: should I only use two colours or should I also throw in a dash of pink?

Inga Helene

Glimt fra Russland - Glimpses of Russia

Det har vært stilt på bloggen en stund, og som vanlig skyldes det jobb. Den siste uka har vi vært på turné til Russland, nærmere bestemt Murmansk. For å komme oss dit, dro vi med Hurtigruten langs hele norskekysten fra Harstad til Kirkenes. Det tar mer enn 2 døgn! At vi velger å bruke så lang tid, skyldes at vi spiller konserter for passasjere ombord og lokalbefolkninga på de stedene som båten ligger til kai over litt lengre tid.

Etter å ha spilt kveldskonsert i Kirkenes, var det klart for tre dager i Russland. Vi krysset grensa med buss, og den fryktede grensepasseringen (forrige gang brukte vi tre timer på grensa) gikk som en lek. Det er andre gang vi spiller i Murmansk, så vi var forberedt på hva byen har å by på. Jeg brukte Instagram flittig, og her er noen av de bildene jeg tok mens vi var i byen. Flere finner du på instagram.com/ingahelene

It has been quite silent here for a while, and as usual it is due to work. We've been touring i Russia, Murmansk to be exact. To get there, we travelled with Hurtigruten alongside the Norwegian coast from Harstad to Kirkenes. That is more than 48 hours on the boat! The reason for using that much time is that we play concerts for the other passengers on board and for the locals in the ports where the boat stays for some time

After an evening concert in Kirkenes, we were ready for three days in Russia. We crossed the border by bus, and the dreaded border crossing (we spent three hours at the border crossing station last time) was a breeze. It is the second time we play in Murmansk, so we knew what the town has to offer. I used Instagram a lot, and here are some of the pictures I shot. You'll find more at instagram.com/ingahelene

Fra bussen på vei inn til sentrum av Murmansk - From the bus on the way into the centre of Murmansk

Restaurantinteriør - restaurant Terassa - Restaurant interior - restaurant Terassa

Den første snøen kom mens vi var i Murmansk - The first snow arrived when we were in Murmansk

Plakaten til venstre er vår - The poster to the left is ours

Scenebelysninga i Philharmonic Hall, hvor vi spilte - Stage lights in the Philharmonic Hall where we played

Arkadij Shilkloper var solist med oss på walthorn, alpehorn og flygelhorn. Han er svært kjent i Russland, og flere TV-team intervjuet han før konserten - Arkadij Shilkloper was soloist with us on waldhorn, alp horn and flugel horn. He is quite famous in Russia, and several TV-teams interviewed him before the concert

Veggene i Philharmonic Hall har bilder av de store klassiske mestrene på veggene - The walls at the Philharmonic Hall are deocrated with images of the great classical masters

Etter konserten var det mottakelse i det norske generalkonsulatet. - After the concert there was a reception at Norwegian General Consulate.

Inngangspartiet til Philharmonic Hall - The entrance area at the Philharmonic Hall

Hotellet vi bodde på - The hotel where we stayed

Statoil er synlig tilstede i Murmansk. - The Norwegian company Statoil are visibly represented in Murmansk

Langs veien mellom Murmansk og Kirkenes er det kun et pitstop. Kafeen i Titovka har alltid åpnet. - Between Murmansk and Kirkenes there is only one pitstop. The café in Titovka is always open

Endelig hjemme i kongeriket Norge :-) - Finally at home in Kingdom of Norway :-)

Inga Helene

- Posted using BlogPress from my iPad

På vei opp - on the way up

Forrige fredag hadde jeg ikke tenkt på å sjekke bloggstatistikken. Som regel er jeg innom en gang eller fire, men den dagen hadde jeg helt andre tanker i hodet. Egentlig helt greit, ettersom jeg ikke vil være en en sånn sosiale-medier-slave. Men plutselig gikk Facebook-sida mi amok.Antallet 'likes' økte mer på en dag enn hva den har gjort siden sida ble opprettet. Etter hvert fikk jeg en melding fra administratoren av "The Creative Crochet Collective" om at de hadde delt et av bildene mine. Den dagen hadde jeg flere besøkende på bloggen min enn hva jeg hadde en god uke hittil i 2013.

Last Friday it hadn't crossed my mind to check my blog statistics. Usually I visit the page once or four times, but that day I had totally different thoughts in my head. It's actually ok, since I do not want to be a social-media-slave. But suddenly my Facebook page went crazy. The 'likes'-count raised more that day than in the page's history. After a while I got a message from the administrator of "The Creative Crochet Collective" that they had shared one of my blog images. That day I had more visitors on my blog than what I've had any week earlier in 2013.
 

Til å være en blogg som hverken publiserer tre poster hver dag, skriver om mote, sminke, interiør (i hvert fall ikke mye) eller prøver å sjokkere, er jeg strålende fornøyd med å nærme meg plassen blant en av Norges hundre mest leste blogger.

Since I'm either not posting three times a day, nor writing about fashion, make up, interior (at least not much) or trying to chock people, I so satisfied climbing towards the position among Norway's 100 most read blogs.

Jeg er utrolig takknemlig for alle besøk her på bloggen. Som jeg har sagt tidligere, er jeg ikke den som er flinkest til å returene alle kommentarer og godord, men jeg setter pris på dere alle.

I'm incredibly thankful for every visit here on the blog. As I've said earlier, I'm not hte person who's most clever to return all comments and nice words, but I appreciate every word you write.
 

Ha en flott weekend, alle sammen!

Have a nice weekend, everyone!

Inga Helene


PS

Her er et par linker til noen hyggelige saker jeg har skrevet i sommer.

Here are a couple of links to some nice stuff I wrote earlier this Summer (Norwegian only, sorry):

Fra Henningsvær
Fra Kvæfjord

DS

Sensommersøndag - Late Summer Sunday

Ja, jeg vet. Sommerferien ER over. Høsten ER like om hjørnet. Huset MÅ vaskes, tekster skrives og noter foreberedes. Men noen ganger må man rett og slett la alt ligge. Sånn som i dag, når temperaturen er mange og tjue grader Celcius. Vi har holdt til på verandaen siden frokost. Drukket kaffe, lest og strikket (det siste gjelder ikke Mannen såklart). Hekkens høstlige budbringer er knepet av, sånn at vi kan late som om sommeren er evigvarende.

Yes, I know. The Summer holidays ARE gone. Autumn is just around the corner. The house MUST be cleaned, articles written and sheet music must be prepared. But sometimes you just have to let everything wait. Like today, when the thermometre shows more than 20 degrees Celcius. We've spent the day on the veranda. Drinking coffee, reading and knitting (the Man hasn't done the latter, of course). The autumnal messenger from the hedge is cut off, so that we can pretend that summer is eternal.
 

Et nytt og lett strikkeprosjekt er i gang. Tre nøster Grignasco Champage skal forvandles til et mykt og deilig skjerf. Minnet om et lys lilla skjerf fra barndommen er utgangspunkt for dette prosjektet, hvor dobbel perlestrikk er teknikken. Oppskrifta er slik:

Legg opp 60 masker
Strikk rettstrikk til du har 2 riller på hver side. (jeg tar alltid av første maske rett på rettsiden og vrangt på vranga)

Mønster
1.omg: Ta av 1.m rett, strikk 1 rett *1 rett, 1 vrang*. Repeter fra * til * til det gjenstår 2 masker. Disse strikkes rett.
2.omg: Ta av 1.m vrangt, strikk 1 rett *1 rett, 1 vrang*. Repeter fra * til * til det gjenstår 2 masker. Strikk 1 rett, 1 vrang.
3.omg: Ta av 1.m rett, strikk 1 rett *1 vrang, 1 rett*. Repeter fra * til * til det gjenstår 2 masker. Disse strikkes rett.
4.omg: Ta av 1.m vrangt, strikk 1 rett *1 vrang, 1 rett*. Repeter fra * til * til det gjenstår 2 masker. Strikk 1 rett, 1 vrang.

Gjenta de fire pinnene, og strikk mønster til du har akkurat nok garn til to riller på hver side pluss felling.

Dette prosjektet er perfekt til late dager på verandaen, men forhåpentligvis også til morgendagens lange møte på jobb :-)

A new and lovely knitting project is in the making. The balls of Grignasco Champagne will be transformed into a soft and lucious scarf. The memory of a light purple scarf in moss stitch is the basis for this project. This is the pattern:

Cast on 60 stitches. Continue in garter stitch until you have 2 ridges on each side ( I always slip the 1st stich knitwise on the right side, and purlwise on the wrong side).

Pattern:
1st round: Slip 1st stich knitwise. Knit 1 * knit 1, purl 1*. Repeat from * to * until 2 stitches remain. Knit both.
2nd round: Slip 1st stich purlwise. Knit 1 * knit 1, purl 1*. Repeat from * to * until 2 stitches remain. Knit 1, purl 1.
3rd round: Slip 1st stich knitwise. Knit 1 * purl 1, knit 1*. Repeat from * to * until 2 stitches remain. Knit both.
4th round: Slip 1st stich purlwise. Knit 1 * purl 1, knit 1*. Repeat from * to * until 2 stitches remain. Knit 1, purl 1.

Repeat the four rounds, and follow the patern until you have just enough yarn for four rounds of garter stitch and cast off.

This project is perfect for lazy days on the veranda, but hopefully also suitable for tomorrow's long meeting at work :-)

Inga Helene



 

Går det an det, da? - Can I do this?

Alt var så enkelt da jeg var lita. I hvert fall når det kom til farger. Rosa og rødt var for jenter og blått for gutter. Bortsett fra marineblått. Det kunne man kle seg i som dame, spesielt til høytidelige anledninger. Gutta kom forresten fra det med æren i behold om skianorakken var rød. Man skulle jo synes i fjellet. Sort måtte man ikke bruke til fest, for det var en sorgens farge, og det brukte man bare i begravelser, eller hvis man var filmstjerne og poserte for et ukeblad. Rødt og oransje var ikke bra sammen, i følge mormor. Jeg husker ennå den tilsvarende diskusjonen om grønt og blått; mormor var åpenlyst rystet da hun skjønte at jeg faktisk syntes de to var fine sammen. Det fineste porselenet hadde gullkant, og hjemmet var ikke komplett uten sølvbestikk til de store høytidsstundene.

It was quite simple when I was a little girl, at least when we were talking colors. Pink and read where girly and blue was the boy colour. Excpept from navy blue. You could wear that as a woman, especially in solemn situations. The guys could wear red ski jackets without ruining their reputation. You were to be seen in the mountains. Black was not a party colour, because that was the colour of grief, and that was only used in funerlas, or if you were a film star and posed for the weekly magazines. Red and orange was not an acceptable colour combination, according to my grandma. i still remember the equivalent discussion about blue and green. She was openly shaken when she understood that I actually thought that they were great together. The nicest porcelain plates had a golden edge, and a home wasn't complete without silver cutlery for the family holidays.

Mamma, brodern og jeg. Pappa er fotograf
My mum, my brother and me. Dad is the photographer

Så kom 80-tallet. Rosa var ikke lenger forbeholdt kvinnekjønnet. Ingen løftet et øyebryn når gutta kom med rosa Ball-genser og puddelhår, sistnevnte etter å tatt i bruk en annen kvinnebastion, permanentspolene. Ingen, kanskje bortsett fra mormor og hennes generasjon. Fra USA fikk vi Dynastiet og "Farg deg vakker"-konseptet. Alle kunne bruke klær og sminke i alle farger, bare nyansen var riktig, leste vi i ukebladene. Jeg overførte den nyvunne fargefriheten til rommet mitt og insisterte på å male skapdøra mi knall rød. Fadesen var et faktum i det første penselstrøk ble tatt, men dét jeg kunne jo ikke innrømme. Misèren ble ikke bedre av at tapetet jeg hadde valgt, fylte den ene veggen med røde, alt for store hjerter i samme knallfarge som skapdøra. Farmors gamle medisinskap led samme skjebne som skapdøra. og den ene, lille hvite kringlen jeg malte på, kunne ikke mildne den smertende erkjennelsen av at signalrødt er en farge man omgås med varsomhet.

Then the eighties arrived. Pink was no longer reserved the female sex. Nobody raised an eyebrow when the boys showed up with pink Ball sweaters and poodle hair, the latter after starting using another female bastion, the permanent coils. Nobody, expect from my grandma and her generation, probably. From USA we got Dynasty and the Color Me Beautiful-concept. Everybody could use clothes and makeup in all colours, as long as the nuances were right, we could read in the weekly magazines. I transferred the new colour freedom to my room and insisted on painting the door of the wardrobe crimson. The blunder was evident when I first pressed the brush against the door, but I couldn't admit that. The misery was complete because of the wallpaper I'd chosen; red, too large hearts in the same nuance of red filled one wall. My other gramdmother's medicine cabinet suffered the same way as the cupboard door, and the single, small, white pretzel I added, could not ease the painfull recognition of that signal red is to be handled with care.

På 90-tallet hadde jeg flyttet for meg selv. Bortsett fra en sjøgrønn skinnsofa og ditto BBB-reol, kom jeg meg greit gjennom det tiåret fargemessig. De første lappeteppene ble sydd med Ittens fargesirkel langt framme i bevisstheten. Så oppdaget jeg Kaffe Fassett. Mannen som sa at "hvis du tror du har nok farger, finn fram enda noen til" (sånn omtrent). Etter to kurs med han, følte jeg meg trygg på fargevalg. - Kongeblå kant til det brune og oransje teppet blir helt fint, forsikret jeg kursdeltakeren, som mente jeg var gal. (I ettertid ga hun meg rett). Milleniumet var passert, selbuvottene mine fikk moderne farger, men etter hvert ble fargeskalene mine mindre og mindre fargesprakende. En stund gikk alt i blått, før det stoppet opp. Jeg hadde sluttet å prøve nye kombinasjoner, og i stedet begynt å spørrre: går det an det, da?

During the nineties I had got my own home. Except form a sea green sofa and ditto book case, I managed to get through the decennium without loosing my pride colourwise. The first quilts where sewn with Ittens colour circle in focus. Then I discovered Kaffe Fassett. The man who said "if you think you have enough colours, dig out a few more" (or something like that). After taking two classes with him, I felt confident regarding colour choices. - Royal blue binding for the brown and orange quilt will be just great, I ensured on of my students, who thought I was mad. (Later on she gave me right). The millenium came and went, my mittens got contemporary colours, but after a while my colour schemes narrowed. For a while I worked in only blues, before I totally stopped being creative. New combinations was out of the question, and instead I had started asking myself, can I do this?   

Heldigvis løsnet det igjen. Bilder av Missonis fargesprakende tekstiler fikk meg til å finne fram det lekende barnet i meg igjen, og puter som denne kom overraskende lett. Det samme gjorde disse babyteppene, som ble produsert i vår, da jeg gikk løs på garnlageret mitt for alvor. Ettersom jeg har vært fast bestemt på at jeg skulle prøve å bruke opp mest mulig uten å kjøpe nytt, var jeg ganske sikker på at etter babyteppene var det ikke mulig å få til noe spennende. Rosa, olivengrønt, turkis, marineblått og brunt er vel ikke den mest åpenbare kombinasjonen, eller? Det tror i hvert fall at min mormor ville sagt.

Fortsettelse følger... ;-)

Luckily it didn't last. My mind felt like playing again after seeing the colourful textiles of Missoni, and pillows like this was easily produced. The same did these baby blankets, which was produced last spring. I had decided to use up most of my stash without buying new yarn, and I was quite sure that nothing exciting could be made form the rest of my stash. Pink, olive green, turqoise, navy blue and brown aren't the most obvious colours put together, are they? I'm quite sure that my grandma would have said so.

To be continued... ;-) 

Inga Helene

Siden sist... - Since last time...

Foto/Photo: Tom Helstad

...har jeg spilt en rekke konserter. Tre i mai og åtte i juni, for å være helt eksakt. Og da har jeg ikke tatt med de kulturskolekonsertene hvor jeg har akkompagnert elever på piano. Dette bildet er hentet fra "Hør Hær" som vi spilte både på Bardufoss og i Hartad.

... have I played a lot of concerts. Three i May and eight in June, to be precise. And then I haven't counted the community school concerts where I've accompanied the students on piano. This photo is from "Hør Hær" (which is not possible to translate without a too long explanation), which we played both at Bardufoss and in Harstad.

 ...har jeg fråtset i kulturopplevelser som journalist og fotograf. Disse to bildene er fra Festspillene i Nord-Norge i år. Øverst ser du svenske Marie Bergman, som etter over førti år på scenen, fortsatt er et livsglad fyrverkeri. Nederste bildet er tatt umder en russisk barneforestilling basert på Peter og Ulven.

...have I feasted on cultural experiences as a journalist and photographer. These two images are from The Arts Festival of North Norway this year. Picture on top is the Sewdish singer, Marie Bergman, who, after more than fourty years on stage, is a life-loving firework. Bottom image is from a Russian show for kids based on the fairytale about Peter and the Wolf.

...har jeg skrevet portretter av disse flotte damene. Øverst ser du Gerd Kristiansen. Hun ble valgt som leder for LO i mai, og i juni fikk jeg i oppdrag av Harstad Tidende å lage en lengre presentasjon av henne. Hun er født og oppvokst utenfor Harstad, og jeg møtte henne i hagen utenfor barndomshjemmet til en hyggelig prat. Nederst ser du Nasra Ali Omar. Hun er opprinnelig fra Somalia, men kom til Harstad som flyktning i 1993. Nå er hun en vel etablert slagverker, som det siste året har vært produsent for Festspillene i Nord-Norges barne- og ungdomssatsing. Ingen av sakene er tilgjengelig på nett, dessverre.

...have I written portraits of these great women. On top you see Gerd Kristiansen. In May, she was elected as leader of the Norwegian Labour Organization (LO), and in June, Harstad Tidende gave me the task to write a longer presentation of her. She was born and raised just outside Harstad, and I met her in the garden outside her childhood home, for a nice chat. Below you see Nasra Ali Omar. She's originally from Somalia, but came to Harstad as a refugee in 1993. Now she's a well established drummer and marimba player, which has been resposible for the youth programme during the Arts Festival of North Norway the last year. Sadly, none of the articles are available online.

...har jeg blitt matjournalist! Med utgangspunkt i lokalområdet, skriver jeg en artikkel hver fjerde uke. I juni skrev jeg om Kvæfjordkaka, og i mai skrev jeg om ei jente i Harstad som baker de deiligste kaker.

...have I become a food journalist! With the local area as viewpoint, I write an article every fourth week. In June I wrote about Kvæfjordkaka, and in May I wrote about a girl in Harstad who bakes the most delicious cakes.

...har jeg tilbakt en uke i fantastiske Henningsvær. Det gamle fiskeværet i Lofoten var hovedarena for Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest, og Mannen og jeg var tilstede som presse. Musikere i verdensklasse og fantastiske omgivelser, gjorde oppholdet til et eventyr. Vi har allerede reservert leilighet til neste års festival. Nå venter jeg på at matartikkelen derfra skal komme på nett.

Så da er det kanskje ikke så rart at heklekrok og strikkepinner har fått hvile?

...have I spent a week in gorgeous Henningsvær. The old fishermen's village in Lofoten was the main stage for Lofoten International Chamber Music Festival, and the Man and I was accredited as press. World class musicians and fantastic surroundings, made the stay into a fairytale. We've already booked a flat for next year's festival. Now I'm waiting for the food article from here to be published online.

So it's probably not so strange that the crochet hook and knitting needles have been unused?

Inga Helene

Søndag på en onsdag - Sunday on a Wednesday

Mai er en deilig måned. Plutselig har du en fridag midt i uka, og det er heller ikke lenge til neste fridag dukker opp. I hvert fall her i Norge, hvor vi har fri på Kristi Himmelfartsdag i tillegg til 1.mai. Med 17.mai uka etter, er det mange anledninger til å gjøre ting du vanligvis ikke tar deg tid til i en hektisk hverdag.

May is a lovely month. Suddenly you have got a day off in the midle of the week, and the next day off is only a week away, since Ascension is an official day off here in Norway. The following week we celebrate our National Day. That gives us lots of opportunities to do stuff you normally don't find time to do in a hectic everyday.
  

Jeg har innført total kjøpestopp på kjøkkenting i år. Skapene er mer en nok fulle av alskens duppeditter. Men ettersom jeg landet et større frilansoppdrag i går, tillot jeg meg å skeie ut. Siden den jobben jeg skal gjøre er matrelatert, valgte jeg å kjøpe noe så unyttig som kjeksstempel. (Skal jeg først skeie ut, kan jeg like så godt gjøre det ordentlig).

I'm on a no-buy-routine regarding kitchen stuff this year. My cupboards are more than filled with all kinds of must-haves. But since I landed a large freelance job yesterday, I allowed myself to celebrate a bit. The job I'm going to do is food related, so I chose to buy something as useless as cookie stamps (If I'm going to spoil myself, I can just do it properly).

Oppskrifta som fulgte med, funka greit, bortsett fra at jeg hadde hatt i for lite mel. Men etter mye melsøl og prøving og feiling, kunne jeg plassere de første kjeksene på stekebrettet.

The recipe that accompanied the stamps was ok, except for the fact that I used too little flour. But after a lot of flour spilling and trying and failing, i could place the first cookies on the baking tray.

Underveis i prosessen.

During the process.

Og mens kjeksene godgjorde seg i stekeovnen, sendte jeg noe ekstra tanker til dem som har brukt denne dagen i årene før oss til å kjempe for seg og sine etterkommere. De som sto på for åttetimersdag, likestilling i arbeidslivet, svangerskapspermisjon, pensjonsavtaler. De som gjort sitt til at vi her i Norge har det så bra.

And while the cookies baked in the oven, I sent a few extra thoughts to those before us, who have used this day fighting for themselves and their offsprings. Those, who fought for eight hour workdays, equality between the sexes at work, maternity leave, pension agreements. Those who have done their share of the work in creating this wonderful society as Norway is.  

Gratulerer med dagen, alle arbeidere!

All workers, congratulations on May the 1st!

Inga Helene

Spor av vår - Traces of spring

Det er bare å innse at når man bor nord for polarsirkelen, lar våren vente på seg. Jeg har, i motsetning til flere av mine nordboende Facebook-venner, akseptert at reklamebrosjyrene som fyller postkassen, kun er beregnet på de som bor sør for Sinsen-krysset. Det er månedsvis til vi har bruk for hageutstyr, nye sykler og sommerklær. Dessuten er vi ikke lenger ut i året enn at skisesongens store høytid, påska, godt kunne vært nå. I fjor var for eksempel langfredag på samme dato som i dag.

You just have to realise that living above the Arctic Circle means you have to wait for spring. I have, in contradition to many of my north-living Facebook-friends, accepted the fact that the ads filling our mail box, is just for those living south of the Sinsen crossing (a large crossing in the Oslo area). It will be months until we need gardening equipment, new bikes or summer clothes. And actually we're not too far gone in the year that the skiing season's large holiday, the Easter, could have been now. Last year the Good Friday was on the same date as today. 

Men innimellom får vi slike deilige dager som idag. Når naturen viser seg fra sin beste side etter dagevis med store snømengder. Når du ser at snøen smelter på terassen mens du spiser årets første utelunsj. Når du kan sitte i timesvis med strikketøyet og kjenne at solen varmer mot ansiktet ditt. (Strikketøyet er forresten et verandapledd maken til det mørkeblå som henger over stolryggen.

But from time to time, we have lovely days like today. When nature shows off its best side after days of huge amounts of snow pouring down. When you see the snow melting on the verandawhen you have this year's first outdoor lunch. When you can spend several hours knitting feeling the sun warming you face. (The knitting is btw a veranda afghan similar to the one hanging on the chair).

I boden fant jeg også noen spor av vår. Perleblomstløkene viser tegn til liv.

In the shed I also found some traces of spring. The pearl flower bulbs show signs of life.

En overvintret fuchsia er foreløpig kun tørre kvister, men den har allerede vist glupske takter, ettersom den er vannet tre ganger i løpet av relativt kort tid. Nå håper jeg den er like livsvillig som min svigermors fuchsiaer pleide å være.

A hibernated fuchsia is still only dry branches, but it has already proven to be voracious, since I've watered it three times already. Now I hope that it shows the same will of life that the fuchsias of my Mother-in-law used to have.

Inga Helene

Utsikt fra kontoret - Office view

Det har vært mye jobb og lite tid til annet i det siste. Jobben har imidlertid bydd på flotte inntrykk og vakker natur. Her er noen glimt fra "kontoret mitt" den siste uka :-)

It has been a lot of work and no time to do other stuff lately. My work has offered great impressions and lovely nature, though. Here are a few views from "my office" the last week :-).

Inga Helene

Årskavalkade 2012 - Review 2012

En liten årskavalkade i bilder fra året som gikk.

A small review in pictures of last year.
 

JANUAR: I tillegg til å bestå kulturjournalistikkeksamen og ta førerkort for bil, var dette måneden for å redusere garnlageret. Noen bomullsrester ble en smykkekurv, og andre bomullsrester fikk nytt liv på kjøkkenet.

JANUARY: In addition to passing the exam in Cultural Journalism and getting my driver's licence, this was the month of yarn stash reduction. Some cotton scraps became a jewel box, and others got a new life in the kitchen.

FEBRUAR: Den store turnémåneden. Kirkenes var kaldere enn Sydpolen, og flere hundre kilometer ble tilbragt i buss, på fly og båt.

FEBRUARY: The great tour month. Kirkenes was colder than the South Pole, and several hundred kilometres was spent on bus, plane or boat.

MARS: Den store fotografimåneden. Jeg tok portretter av de ansatte i Festspillene i Nord-Norge og jobbet videre med et fotorposjekt som skal fullføres denne våren. Det var også måneden da et Herculesfly fløy inn i Kebnekaise, og vi spilte i minnestunden på direktesendt fjernsyn. Rart å tenke på at da jeg tok disse bildene, var  minst en av de omkomne mannskap på søsterflyet.

MARCH The great photography month. I shot portraits of the staff at The Arts Festival of North Norway and continued to work on a photo project which will be done this spring. It was also the month when a Hercules plane crashed into Kebnekaise, and we played at a memorial ceremony on live television. It's strange to think about that when I shot these photos, at least one of the crew got killed later in that accident. 

APRIL: Hvetemelet forsvant fra vårt kosthold og ble byttet ut med spelt. Vi ble mer bevisst på hva vi putter i oss av mat, og prøvde å unngå kunstige tilsetningsstoffer. Dette er deilig snacks bestående av kun mørk sjokolade og peanøtter.

APRIL: We got rid of the wheat flour in our food and substituted it with spelt. Our awareness about what we eat rose, and we tried to avoid artificial addtitives. This is lovely snacks containing only dark chocolate and peanuts.

MAI: Vi ventet og ventet på våren... som aldri kom! Siste snøen falt helt i slutten av måneden, og sommerblomstene mine måtte tilbringe pinsen innendørs sammen med oss.

MAY: We waited and waited for spring.. which never showed up! The last snowfall came at the end of the month, and my summer flowers had to spend Whitsun together with us inside the house.
 

JUNI: Jobb, jobb, jobb! Skolekorpsjubileum...

JUNE: Work, work, work! School band anniversary...

Avisjobbing under Festspillene i Nord-Norge... (Dette bildet ble forresten valgt ut som forsidebilde på Festspillenes rapport om et av prosjektene under siste festival. Stas!)

Working for the newspaper during the Arts Festival of North Norway... (This photo was chosen as cover photo for a project report from last year's fesival. Proud!)

... og konfirmantfotografering. I tillegg var konsertkalenderen på jobb fylt til randen

... and shooting pics of a confirmant. And then the concert calendar at work was filled to the brim.

JULI: Hovedsaklig familiebesøk, men også noen hyggelige dager på tur i landet vårt. Her fra Mosjøen.

JULY: Mainly family visits, but also some lovely days on tour in our country. Here from Mosjøen.
  

AUGUST: Ble brukt til å besøke Lofoten, Vesterålen og skjærgården i Troms. 

AUGUST: Was spent visiting Lofoten, Vesterålen and the archipelago of Troms.
 

SEPTEMBER: Nye utfordringer. Jeg anmeldte min første danseforestilling med samtidsdans og et standup show. Tror jeg kom fra det med æren i behold. Det var også måneden vi besøkte Tallinn for første gang. Mer om det kommer senere...

SEPTEMBER: New challenges. I reviewed my first dance show with contemporary dance and a stand-up show. I think I got away with it without disrupting my reputation. It was also the month when we visited Tallinn for the first time. More about that later...

OKTOBER: Sto i vottens tegn, eller var det Egner? Votteutstillingen på Borkenes ble suksess, og vi planlegger gjentakelse i år. Jeg fikk også reise hjem til Trondheim for å spille Egner-forestillingen med Luftforsvarets Musikorps.

OCTOBER: Was in the sign of the Mitten, or was it Egner? Our mitten exhibition at Borkenes was a great success, and we plan another show this year. I also got to travel home to Trondheim to play the Egner-show together with the Norwegian Airforce Band.

NOVEMBER: Feringer og forberedelser til feiringer. Vi var i hyggelig 50-årslag og julegavene til familien ble gjort klare. Nå kan jeg avsløre at alle pakkene inneholdt votter :-)

NOVEMBER: Celebrations and preparations for celebrations. We attended a nice 50th anniversary party, and the Christmas gifts to the family was prepared. Now I can reveal that all the gifts contained mittens :-)

DESEMBER: Mye jobb, men også mye avslapning. Juleputene jeg planla, ble ferdig til tiden. Verden gikk ikke under (som mange Mayakalenderentusiaster fryktet) og sola snudde i år som i fjor. 2013, vær velkommen!

DECEMBER: A lot work, but also a lot of relaxation. My Christmas cushions were done in time. The world didn't end (which a lot of Maya calendar enthousiasts feared) and the Sun turned this year like last year. 2013, you are welcome!

Inga Helene